Teksteksamen - Ytringsfriheten

Vet du hva jeg bruker akkurat nå? Det er en rettighet som jeg er sikker på du også bruker nesten hver dag. Har du gjettet det? Riktig, det er ytringsfriheten. Denne retten er fastsatt i FN, og er en av menneskerettighetene. Altså en lov som mange land i verden har skrevet under på, om at alle mennesker skal ha disse rettighetene.

Men hva betyr det egentlig at vi har ytringsfrihet? En forfatter som levde på 1700-tallet og som er kjent i forbindelse med ytringsfrihet og menneskerettigheter er François-Marie Arouet, eller som han også ble kalt Voltaire. Hans ideer og meninger ble trukket sammen til en konklusjon på en fantastisk måte gjennom en dame som heter, Evelyn Beatrice Hall, hun sa: «Jeg er ikke enig i det du sier, men jeg vil forsvare din rett til å si det til min død.» Det er virkelig hva ytringsfriheten går ut på.

Så hva har ytringsfriheten med deg å gjøre, og hvordan bruker du den? Har du noen gang vært uening med læreren din, foreldrene dine, eller vennene dine og sagt ifra til dem? Da har du brukt ytringsfriheten. Ser du hvor viktig det er å ta vare på denne friheten, uten den kunne vi til slutt ikke få lov til å si noen ting. Ytringsfrihet betyr også at det ikke er noe du har lov til å gjøre, nemmelig å tvinge andre til å mene noe. Fordi vi med ytringsfriheten skal få lov til å si våre egne meninger så får vi ikke lov til å tvinge andre til å forandre deres, siden ytringsfriheten er lik for alle.

Nå tenker du kanskje, men vi har jo ytringsfrihet her i Norge. Hvorfor skal jeg lære om det? Det er fordi noen steder er det ikke ytringsfrihet. For eksempel i kina, hvor en 3 måneder gammel baby er en fange sammen med moren sin fordi faren har skrevet akkurat det du sitter og leser nå, en blogg. Og det går ikke fremover heller, nei kineserne får mindre frihet.

Men hva er poenget med å tenke på folk i Kina? Vi får jo ikke gjort noe for å hjelpe dem, gjør vi vel? Jo, du kan faktisk hjelpe. Det er to ting du kan gjøre. Du kan glede deg over at du har ytringsfrihet, og bruke den masse! Du kan også la være å hindre andre i å bruke ytringsfriheten, selv om du ikke er enig med dem. Husk hva Evelyn Hall sa: "Jeg er ikke enig i det du sier, men jeg vil forsvare din rett til å si det til min død." Nå er det ingen som skal dø for ytringsfriheten her i norge, men vi kan allikevel forsvare andres rett til å si sin mening selv om vi selv er uenig.

Kari og Abdulla

I dette innlegget skal jeg prøve å drøfte en sak som nylig var oppe i media. Både VG og NRK skrev om denne saken. Overskriften "Innvandrere bak alle anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo" gir et ganske hardt slag i ansiktet.

Det er jo ofte store diskusjoner rundt hvordan norske medier omtale mennesker med annen etnisk bakgrunn enn norsk. At de norske avisoverskriftene bidrar til fremmedfrykt og diskriminering på grunnlag av rase. Men i den ovennevnte saken så får man på en måte en bekreftelse på dette. Ikke at norske medier på en feilaktig måte beskriver folk med en annen etnisk bakgrunn, men "at de har hatt rett hele tida". Samtidig så skal vi ikke glemme at VG og NRK er raske til å bemerke at en person er norsk dersom en gjør noe bra, selv om personen kanskje har et opphav som ikke er etnisk norskt. 

Så går det jo ann å fundere på hvorfor dette til stadihet skjer i mediene. Hvorfor blir man fremstilt på en spesiell måte bare fordi man ikke er etnisk norsk. Det kan jo være at journalistene som skriver "slike" saker egentlig ikke har god nok bakgrunn til å skrive dem. For hvordan kan man skrive om afrikanske og kurdiske gutter som gjør ditt og datt, når man selv ikke har vært i landene de kommer fra og sett hvordan de har det. Et spørsmål til selvvurdering: Om rollene hadde vært omvendt, hva hadde afrikanske medier skrevet om oss nordmenn?

Jenter og Musikk - Eksamensoppgave

Vel, da var det på bloggern igjen. Og temaet denne gangen er meget interessant. "Jenter og musikk". Igjen så har vi et tema som er veldig bredt, og som vi selvfølgelig skal prøve å skalere ned. Så bli med meg når vi skal se litt på dette temaet.

Først kan vi jo komme inn på noen interessante tall, for eksempel har styrene i de store norske vederlags- og opphavsrettsorganisasjonene bare 15% kvinner. Norsk komponistforening med sine 140 medlemmer har bare 13 kvinner. Om man sammenligner dette med noe som du kanskje er mer kjent med så er det flere kvinnelige biskopper enn kvinnelige dirigenter, og fler kvinnelige prester enn det er komponister. Disse tallene kan også sies å være representativt for resten av musikkverden.

Men vi har jo sett at det er mulig å lykkes i musikkbransjen for jenter. Ta "Spice Girls" for eksempel. Fem nesten tilfeldige jenter valgt gjennom en auditionprosess og satt sammen til et "all-girl" band. Bare det første albumet deres solgte 23 millioner kopier. De var det største siden "The Beatles". Vi har også artister som Madonna, Whitney Houston, Sarah Brightman, Pink, Gwen Stefani og mange fler. Så det er jo mulig.

Vi kan jo også se kort på myten om syngedamen. Kort forklart går den ut på kvinnelige vokalister som har gode eller eksepsjonelle stemmer, men som allikevel ikke bli regnet som "skaperen av eller ansvarlig for den musikken hun framfører". Kjønnsrollene i studioet ligger til grunn for det. Anne Lorentzen sier blant annet: "«Hun synger, han skrur» beskriver den tradisjonelle arbeidsfordelingen." Dette kan jo være en grunn til at mange jenter ikke kommer langt innenfor musikkbransjen eller at det er et undertall av jenter. At noen ikke takler å "bare" være syngedamen. Samtidig er det min oppfatning at de som er såkalte syngedamer får alt for mye oppmerksomhet i media og av lyttere. Det er tross alt ikke de som gjør all jobben, det ligger mye arbeid bak. Alt fra låtskriving (selv om det er mange artister som gjør dette selv), til PR og utgivelse av platene.

Dette fører oss over på et annet interessant punkt. En artikkel fra forskning.no tar opp temaet om at jenter tar over musikkstudioet. Det er en trend som tar seg opp nå at fler og fler kvinnelige artister vil ta del i alle deler av musikkproduksjonen. Noe jeg personlig synes er kjempebra. Noe som kanskje hjelper denne utviklingen er såkalte "workshops". Musikkorganisasjonen AKKS, med målsettingen "å rekruttere, motivere og synliggjøre jenter i musikkbransjen", holder jevnlig kurs/workshops for å få jenter i gang med musikkproduksjon og alt som har med det å gjøre.

Så var det å få en liten konklusjon på skribleriene mine. Det er tydelig at det er for få jenter i musikkbransjen, i alle fall for få av de som hadde blitt kjente selv om de ikke så ut som engler. Men når jeg har lest om emnet så har jeg oppdaget at vi er på kanten av en ny ordning. Hva som kommer ut av det som skjer kan ingen forutse, men jeg antar at det ikke ser dårlig ut for jentene i bransjen. Så til slutt ønsker jeg bare å si: "Stå på!" til dere jenter som er i bransjen eller skal inn i den. Ikke gi opp, det er mulig. Og til alle som leser innlegget, dere må gjærne kommentere under, og stemme på siden.

Det store tidssluket

Hva er det jeg skal blogge om nå mon tro? Med den flotte overskriften "Tidssluket". For er det ikke det vi i dag prater om, tidsklemma, og alle de tingene som vi bruker tid på. Når jeg nå skal snakke om "Det store tidssluket" så snakker jeg om medier, kanskje spessielt medietilbudet til ungdom.

Vi som er ungdom nå og har vokst opp med de nye mediene er vel de som blir mest bombardert av tilbud. Dette er jo noe jeg har lært på skolen, om at vi må tilpasse oss målgruppen og nå den på best mulig måte. Så da er det ikke rart at ungdom blir målgruppen innenfor medier og medietilbud. Vi er jo superbrukerne, i tillegg er vi unge og uerfarne så det er kanskje lettere å påvirke oss gjennom medier til å forandre handlemåte. Ta en titt her for å se litt hvor mye medier brukes. Noe av det jeg synes er mest interessant her er den voldsomme forandringen vi har fått fra 1997 til 2007. I 1997 hadde ca 50% av befolkningen PC hjemme, mens i 2007 hadde dette økt til 87%! Men enda mer voldsomt er økningen av hvor mange som har internett, det gikk fra 13% til 83%! Da er det litt morsomt å tenke på Bill Gates som i 1993 klarte å uttale: "The Internet? We are not interested in it" (Kilde).

Men er det en god eller dårlig ting? Som med så mye annet tror jeg ikke at dette kan settes inn i en så enkel bås. Det har både positive og negative sider ved seg. På en måte er det et fantastisk verktøy disse mediene, og det at ungdommens vaner i dag gjør slik at vi kan å utnytte dem er jo i seg selv bra. Men som jeg har nevnt i tidligere innlegg er jeg redd for at disse nye mediene og andre nye teknologier, vår egive jakt på å bli mer effektive, tjene mer penger kan få oss til å glemme oss selv. Ikke det at mennesker i dag ikke klarer å ta vare på seg selv, men at vi glemmer den åndelige delen av oss selv. Det massive medietilbudet til ungdom og deres matchende medievaner gjør at den største påvirkningen i livet kanskje ikke legner er venner og familie som mange liker å tro, men mediene. Og hva er det mediene mener at man må gjøre for å leve et fullt liv og bli lykelig? Jo skaffe seg mange matrielle ting, og bli rik så fort som overhodet mulig. Men hva sier de fleste som er rike? Er de blitt lykkelige, lever de liv som de er fornøyd med? Nei. For bekymringen om at man ikke får penger fort nok blir fort erstattet av redselen for å miste det man har.

Så en liten konklusjon på dette kan være at vi har et fantastisk medietilbud til ungdom i dag, men at det kanskje er litt for mye av det gode. Jeg har prøvd å komme til enighet med meg selv på dette området, om det er nok eller om man skal fortsette å utvide tilbudet. For vi har mer enn nok til å klare oss i dag, vi har jo så mye at vi aldri vil klare å benytte oss av alt. Samtidig så kunne det vært veldig interessant å se hvor langt vi kunne kommet, og jeg ville nødig at de som jobber med dette skulle miste jobben sin. Man kunne heller ikke lagt restriksjoner på det uten at det går utover vår "dyrebare" frihet. Noe man derimot kan gjøre er å passe på at det er nok av andre interessante tilbud som ikke innebærer bruk av medier.

Nye medier - Eksamensoppgave

Dette er kanskje ikke stedet for å få mest mulig dekning, men for at man skal se hvordan oppgaven kunne sett ut i en blog så poster jeg den her. Om jeg skulle fått mer dekning på den ville tatt kontakt med andre som blogger om det samme eller lignende temaer og spurt om de kunne linke til bloggen min. Pga lite tid er dette noe jeg ikke får gjennomført i løpet av eksamensdagen. Men nå vet i alle fall sensor at jeg vet hva jeg skulle gjort for å treffe min målgruppe av personer som bare ser det gode i de nye mediene. Og her er innlegget:

Opp igjennom de siste hundre åra har vi fått mange nye medier. Først kom radioen, tv og så internett. Men etter å ha sett rundt på nettet og lest diverse blogger som handler om media, så har jeg ikke funnet et innlegg som handler om «de nye medier». Så jeg tenkte at jeg, på tross av liten kunnskap og innsikt i emne, kunne skrive et lite blogginnlegg om temaet.

Så hvor skal jeg begynne? Istedetfor å ta for seg hele internett som et nytt medium vil jeg ta for meg msn og andre lignende chatteprogrammer. Det har aldri før vært så lett å prate sladder med familie og venner. Og det er en bra ting, sant? Også får vi jo holde kontakten med folk vi vanligvis ikke hadde tatt oss tid til å snakke med. Det som skremmer meg med dette er mulighetene for hva det kan gjøre med oss mennesker over lenger tid. Men hva kan vel et program som msn gjøre med oss? Alt vi gjør er å forenkle språket vårt til de grader at vi får dårligere karakter på skolen, og snakke med folk uten ansikt så mye at vi glemmer hvor mye kroppsspråket betyr.

Også har vi det nye mediet som alle finansmennene er så glad i. Interaktiv TV. En brilliant idé, det må jeg si. La seerne få litt kontroll over hva som skjer i programmet, og ta penger for det. Det har gitt oss «kvalitetsprogrammer» som Big Brother, Idol, osv. Og du verden som vi er glad i å sløse bort pengene våre på sånne ubetydelige ting. Tenk om vi hadde tatt alle pengene som ble brukt for å stemme frem det siste idolet, og brukt det på mat til barn som sulter.

Innenfor nye medier ligger også den dingsen som i alle fall har gjort meg latere, mobiltelefonen. Før jeg fikk meg mobiltelefon kunne jeg en lørdag gå rundt hele nabolaget for å finne en kammerat som var hjemme. Nå løfter jeg ikke rompa fra stolen før jeg har fått melding om at de er hjemme, helst ser jeg at de kommer til meg også. Jeg kunne ikke få meg til å fatte hva disse dumme ungdommene skulle med mobiltelefoner når jeg var liten, helt til jeg fikk en selv. Jeg har aldri vært den samme siden...

Så hva er konklusjonen etter å ha sett litt på de nye mediene? Det er klart, jeg ser jo fordelene jeg også selv om det kanskje ikke virker sånn etter å ha lest blogginnlegget mitt. Men jeg skulle ønske at man ser litt på de negative konsekvensene av den såkalte utviklingen innen teknologi og medier. Sånn utviklingen går i dag vil vi snart alle sammen bli dratt inn i et informasjons og teknologi jag uten like, og kanskje, kanskje vil vi glemme oss selv.

The dark side

Jeg må si at jeg føler meg veldig truffet av temaet på dette innlegget. For det er jo fantastisk med disse nye og moderne tidene, hvor vi har radio, TV, PC, internett, osv. Men kan det være at det ikke alltid er bare bra. For er ikke dette også noe som man kan bli avhengig av. Det er derfor jeg åpner med å si at jeg føler meg truffet, jeg har vokst opp med dette mediesamfunnet og kan se hvor bra det er, men det har plutselig gått opp for meg at jeg ikke ville klart meg uten.

Før i tiden var det ikke noe problem å gå i 20 minutter for å se om noen var hjemme når du kjedet deg. I dag går mange av oss ikke ut døra, uten at vi har fått bekreftelse på mobilen om at de er hjemme. Tidligere kunne det går en uke før du hørte om seneste nyhetshending, i dag har vi TV-kanaler som kun har nyheter og oppdatere deg på hva som skjer rundt om kring i hele verden 24/7. Dette i seg selv er vel en god ting, men samtidig har det skapt et informasjonsjag uten like. Det er nesten gått til det skrittet hvor man er litt uintelligent hvis man ikke klarer å følge med på hva som skjer i verden til alle døgnets tider. Noe som opprinnelig skulle hjelpe oss til å forstå hva som skjer rundt om kring og ikke minst spare tid, har blitt et endeløst tidssluk, det er blitt noe som man kan holde på med dag inn og dag ut uten å bli "ferdig" med det.

Også kan vi jo ta en liten avstikker til et større bilde. Hvis vi går fra medieavhengighet og ut til teknologiavhengighet. Hva skjer med oss, da kanskje spessielt min generasjon og de som er yngre, om teknologien plutselig slutter å virke. Hvor mange av oss har lært å overleve i naturen? Det er jo så flott med disse nye teknologiene, men til hvilken pris?

Så til slutt kommer det en liten ydmyk oppfordring fra en enslig blogger: Fortsett å lage nye medier, nye teknologier og andre fantastiske ting. Men vær klar over prisen på det, begynn å lær oss hvordan vi skal klare oss uten det også. I tillegg til å forske på nye teknologier, så bør man også se mer tilbake. Folk levde på den tiden også, og mange hadde det bra. Hva var det som gjorde det? Samtidig som man kjører ut nye teknologiske dingser på samlebåndet så kan man se litt i historieboka. Dette kan hjelpe oss til å sakne farten litt og ikke la bruken av nye teknologier og medier bli en avhengighet, slik som mange har i dag.

Markedskommunikasjon eller journalistikk

Vi kan begynne med et eksempel fra en underside av Dagbladet.no, kjendis.no. I denne artikkelen skrives det om Tv2s nye humorprogram "Torsdag kveld fra Nydalen" og hvordan de parodierer de kjente låtene til Joachim Nielsen eller "Jokke".

Men spørsmålet blir om dette kan regnes som markedskommunikasjon eller journalistikk. For det skal jo være en vesentlig forskjell her. Markedskommunikasjon er kildeavhengig, altså det er kilden som styrer innholdet. Mens journalistikk skal være omvendt, journalisten skal kunne legge opp saken på sin egen måte uten at det avhenger av kilden (selvfølgelig fortsatt innenfor rammene av "vær varsom"-plakaten).

Men som i eksempelet over er ikke dette alltid så lett. For mange kilder vil kanskje ikke stille opp til intervju om du kommer til å stille dem i et dårlig lys. Så jeg føler med dagens journalister som hele tiden må gå på kanten av stupet, samtidig er jeg så glad for at jeg aldri trenger å gjøre det samme.

Det må jo også nevnes at journalistikk også skal selge. Man skal kanskje ikke reklamere for et produkt som selges, men saken som skrives må helst få avisen du skriver for til å selge bedre. Dette gjør jo at en journalist som vandrer på grensen av markedskommunikasjon kanskje kan gjøre det bedre, ettersom det er mye interessant å skrive om som plutselig kan virke som en redaksjonell reklame.

Moderne pirater

Rettsaken mot det svenske nettstedet "The Pirate Bay" har mange øyne rettet mot seg fra hele verden i disse dager. Hver dag i rettsaken stiller demonstrantene seg opp foran tinghuset for å støtte de anklagede. Det blir morsomt å se hvor lenge de holder ut, da det mest sannsynlig kommer til å ta flere år før skaken kan brøyte seg gjennom til sveriges høyeste rettsinnstans.

Før jeg får inn på dette kan jeg kort forklare hva som skjer, for de som ikke har fått det med seg. "The Pirate Bay" er et av verdens største torrent-trackere. Altså en side som lar brukere koble seg til hverandre og laste ned fra hverandre og opp til hverandre. (Se også en utvidet forklaring på wikipedia).  Tanken bak det kan jo være god, for på denne måten slipper man dyr serverleie og et kraftig opplastningssystem ved at filene er lagret hjemme på datamaskinen til en bruker og andre bruker laster ned fra nevnte person. Grunnlaget for rettsaken er at de som drifter siden ikke går gjennom og sletter trackere til opphavsrettslig beskyttet materiale.  Anklageren er IFPI, en internasjonal organisasjon som organiserer plateselskaper over hele verden. (Står blant annet bak den kjente "Piracy kills music" kampanjen). De vil at piratebay eierne skal straffes for brudd på åndsverksloven.  De mener at linkene til Pirate Bay er like ille som om de skulle stjålet musikken på en butikk, kopiert den opp og delt den ut fritt. Pirate bay sitt hovedforsvar er at de faktisk kun linker andre til hverandre, og at de selv ikke har lagret noe ulovlig materiale. De mener om man skulle dømme dem så kunne man lige godt saksøkt google, ettersom man også der kan finne ulovlig materiale.

Men tilbake til det jeg startet med, nemmelig samholdet til piratene. Akkurat dette er jo en side av saken som sjeldent kommer fram i de mange store diskusjonene på nettet. Folks oppslutning for piratene, og den sammenknytningen det virker som om piratene har. Vanligvis må en folkegruppe bli utryddet for at noe/noen skal få så mye støtte.

Jeg snakker ikke nå bare om at noen gidder å taste ned noen støttende ord på en tilfeldig chatte-side. Men som nevnt ovenfor så stiller folk seg opp utenfor rettssalen hver dag, med flagg og bannere. Den nyeste utviklingen (som du kan lese om her) er at pirater fra hele verden sendte blomsterbuketter til Roger Wallis kone. Det at folk fra så mange forskjellige steder går til den lengden å støtte kona til et av vitnene i saken er stort, og burde gi IFPI en pekepinn om hvor vanskelig det kommer til å bli om de fortsetter i den kursen de hittil har staket ut.

Nettvett

Hallo allesammen!

Da har jeg, Fredrik, opprettet min første mediekommunikasjonsblog. Her skal jeg, som kommer fra osloområdet i norge, skrive om forskjellige temaer innenfor medier. Jeg håper at mange leser og kommenterer innleggene mine, slik at vi kan ha gode diskusjoner om mediene våre.

Dagens tema, og bloggens første tema blir nettvett, da spesielt for oss som blogger.

Jeg har lagt merke til mange forskjellige typer blogger, men felles for mange av dem er hvor lite folk tar vare på sin egen sikkerhet. Man kan finne fulle navn, yrker, privatliv osv.

Derfor har jeg nå tenkt til å se på fem nettvettregler for bloggere som er satt opp av siden nettvett.no:

1. Vær oppmerksom på at informasjon du legger ut i utgangspunktet vil ligge der i all evighet. Tenk derfor over om det du legger ut er noe du kanskje vil angre på siden.
- Her er et punkt mange ikke tenker på. Å lage en blogg på dagens internett er som å ta en tattovering. Hvis du noen år etter å ha fått den angrer, så er det veldig vanskelig og noen ganger umulig å bli kvitt det. Det er på samme måten med det du skriver i en blogg, eller andre steder på internett for den saks skyld. Hvis du senere angrer på det du har skrevet er det som regel for sent, det som kommer på internett blir på internett.

2. Husk at blogger er underlagt de samme grensene for ytringsfrihet som alle andre offentlige ytringer. Publisering av opplysninger eller bilder av gjenkjennelige personer krever i utgangspunktet samtykke etter reglene i personopplysningsloven.
- Et noe mer ukjent punkt. Mange tror at blogger ikke er underlagt lover, siden de er på internett og at ytringsfriheten er absolutt. Men det er et viktig punkt å kunne noe om, for om du bryter personvernsloven så kan du ende opp med å bli saksøkt for en god slump penger.

3. Også barn har et personvern. Derfor bør du ikke publisere bilder eller andre personlige opplysninger om barn på nettet. Barn kan ikke på samme måte som myndige personer samtykke til slik publisering.
- Dette punktet sier egentlig seg selv. Selv om du har spurt et barn om å få legge ut info om dem på nettet så er det ikke bra nok, ettersom de ikke kjenner de fulle følgende av en slik handling. Om du absolutt trenger det, så er det best å innhente en tillatelse fra foreldrene.

4. Undersøk om det finnes retningslinjer på din arbeidsplass som setter grenser for hvilke jobbrelaterte emner du kan uttale deg offentlig om.
- Mange arbeidsplasser har fastsatt i sitt reglement at du som arbeidstaker ikke kan formidle til andre om rutinene på arbeidsplassen, dette er det fort gjort å bryte hvis man skriver om en hendelse som skjedde på jobben. Se også denne artikkelen.

5. Vær oppmerksom på å ikke publisere noe i strid med reglene i åndsverkloven. Det er opphavsmannen til et åndsverk som har rett til å bestemme om, og hvordan, verket skal gjøres tilgjengelig for andre.

- Husk at så fort noen har hatt en idé, og gjort noe med den, så er de opphavsmannen til den ideen. Å legge ut informasjon om dette, uten opphavsmannens tillatelse er mot loven, og ikke lurt om du vil ha en seriøs og lovlig blogg.

Det var det for denne gang. Neste uke blir det nytt tema. Gled dere!