Det store tidssluket

Hva er det jeg skal blogge om nå mon tro? Med den flotte overskriften "Tidssluket". For er det ikke det vi i dag prater om, tidsklemma, og alle de tingene som vi bruker tid på. Når jeg nå skal snakke om "Det store tidssluket" så snakker jeg om medier, kanskje spessielt medietilbudet til ungdom.

Vi som er ungdom nå og har vokst opp med de nye mediene er vel de som blir mest bombardert av tilbud. Dette er jo noe jeg har lært på skolen, om at vi må tilpasse oss målgruppen og nå den på best mulig måte. Så da er det ikke rart at ungdom blir målgruppen innenfor medier og medietilbud. Vi er jo superbrukerne, i tillegg er vi unge og uerfarne så det er kanskje lettere å påvirke oss gjennom medier til å forandre handlemåte. Ta en titt her for å se litt hvor mye medier brukes. Noe av det jeg synes er mest interessant her er den voldsomme forandringen vi har fått fra 1997 til 2007. I 1997 hadde ca 50% av befolkningen PC hjemme, mens i 2007 hadde dette økt til 87%! Men enda mer voldsomt er økningen av hvor mange som har internett, det gikk fra 13% til 83%! Da er det litt morsomt å tenke på Bill Gates som i 1993 klarte å uttale: "The Internet? We are not interested in it" (Kilde).

Men er det en god eller dårlig ting? Som med så mye annet tror jeg ikke at dette kan settes inn i en så enkel bås. Det har både positive og negative sider ved seg. På en måte er det et fantastisk verktøy disse mediene, og det at ungdommens vaner i dag gjør slik at vi kan å utnytte dem er jo i seg selv bra. Men som jeg har nevnt i tidligere innlegg er jeg redd for at disse nye mediene og andre nye teknologier, vår egive jakt på å bli mer effektive, tjene mer penger kan få oss til å glemme oss selv. Ikke det at mennesker i dag ikke klarer å ta vare på seg selv, men at vi glemmer den åndelige delen av oss selv. Det massive medietilbudet til ungdom og deres matchende medievaner gjør at den største påvirkningen i livet kanskje ikke legner er venner og familie som mange liker å tro, men mediene. Og hva er det mediene mener at man må gjøre for å leve et fullt liv og bli lykelig? Jo skaffe seg mange matrielle ting, og bli rik så fort som overhodet mulig. Men hva sier de fleste som er rike? Er de blitt lykkelige, lever de liv som de er fornøyd med? Nei. For bekymringen om at man ikke får penger fort nok blir fort erstattet av redselen for å miste det man har.

Så en liten konklusjon på dette kan være at vi har et fantastisk medietilbud til ungdom i dag, men at det kanskje er litt for mye av det gode. Jeg har prøvd å komme til enighet med meg selv på dette området, om det er nok eller om man skal fortsette å utvide tilbudet. For vi har mer enn nok til å klare oss i dag, vi har jo så mye at vi aldri vil klare å benytte oss av alt. Samtidig så kunne det vært veldig interessant å se hvor langt vi kunne kommet, og jeg ville nødig at de som jobber med dette skulle miste jobben sin. Man kunne heller ikke lagt restriksjoner på det uten at det går utover vår "dyrebare" frihet. Noe man derimot kan gjøre er å passe på at det er nok av andre interessante tilbud som ikke innebærer bruk av medier.